Info om seremonier og gravferd
 Info om seremonier og gravferd

Her finner du litt info i forbindelse med gravferd i Vikna kommune.

Til seremoniene i Vikna benyttes som oftest Garstad kirke (på grunn av at Rørvik kirke ble ødelagt, og er revet), eller Valøy kirke.  Baptiskirka brukes, (i Rørvik kirkes fravær) mye til begravelser for folk som sokner til Rørvik, selv om den avdøde ikke tilhører Baptistmenigheten. Rikets sal (Jehovas vitner), eller pinsemenighetens kirkebygg brukes også til begravelse for de som tilhører disse menighetene. I Vikna er det foreløpig ikke noe lokale som er spesielt beregnet på livssynsnøytrale seremonier. I nye Rørvik kirke vil det bli et rom som er egnet til bruk for livssynsåpne seremonier.

Seremonien, ledelse av seremonien og eventuelle valg av religiøse ritualer bør legges opp i mest mulig samsvar med den avdødes religion og livssyn. Her kan en få hjelp ved å gå inn på www.kirken.no eller til Humanetisk forbund www.human.no eller det tros- eller livssyn som er aktuelt for å se mer om seremonier.

Garstad og Valøy kirker er åpen for alle. Alle kan gravlegges på gravplassene uansett livssyn og gravferdsseremoni. Gravferdseremonien skal finne sted senest ti virkedager etter dødsdagen.

Hvilken begravelsesform og seremoni som skal benyttes må bestemmes før seremonien bestilles. Her er det to alternativ: Kistebegravelse, eller bisettelse med kremasjon og etterfølgende urnenedsettelse

Bisettelse
Seremonien ved bisettelse er stort sett den samme som ved begravelse, men eventuell jordpåkastelse foregår inne i kirka. Etter jordpåkastelsen bæres kista ut og fraktes til krematorium i Steinkjer. Urna blir etter kremasjonen oppbevart i et urnekammer hos krematoriet fram til urnenedsettelsen. Kirkekontoret i Vikna tar kontakt med krematoriet og får urna utlevert før urnenedsettelsen skal finne sted. Den som er ansvarlig for gravferden har også disposisjonsretten til urna.

Ved urnenedsettelsen blir pårørende vanligvis fulgt til graven av en ansatt ved gravplassen. Hvis en ønsker at en prest eller annen seremonileder skal delta må dette avtales spesielt. Urnenedsettelsen er en enkel seremoni hvor pårørende kan delta, evt. med minneord, sang eller lignende. Urnen kan også settes ned av gravplassbetjeningen uten at pårørende er tilstede.
 
Begravelse
Begravelse er en gammel tradisjon. Her føres kista etter seremonien i kapell/kirke/seremonirom til gravplassen hvor eventuell jordpåkastelse, og senking forgår. Etter at grava er igjenfylt legger gravplassbetjeningen blomstene fra seremonien over jordhaugen. Disse blir fjernet når plantene er ødelagt av vær og vind. På Østre gravlund i Rørvik er det svært ofte at rådyr spiser av blomstene slik at blomstene blir rotet til og ødelagt. Det er beklagelig at dette skjer, men vi har ikke klart å finne tiltak som virker mot rådyrplagen.

Om vinteren kan snø og is gjøre at blomstene fryser fast og blir liggende til våren. Gravplassbetjeningen planerer grava når årstid og værforhold tillater det og sår så til med gress.

Valg av gravsted
Loven sier at alle som bor i kommunen ved sin død har rett til fri grav. En grav skal ha en ansvarlig fester som disponerer gravstedet etter lover og regler i fredningstiden. Hvor gravlegging skal skje er avhengig av om det allerede er et gravsted i familien som er reservert eller om det skal opprettes et nytt.  En skiller mellom urnegrav og kistegraver. Det kan settes ned urner i kistegrav, men ikke kiste i urnegrav.

Ved kistebegravelse kan en feste én grav i tillegg og i helt spesielle tilfeller søke skriftlig om en tredje grav i et gravsted.

Nytt gravsted
Når et nytt gravsted skal opprettes må en på forhånd henvende seg til kirkekontoret og få anvist gravstedet. Det kan være at et tidligere benyttet, slettet gravsted kan være et alternativ. Dette gjelder både for urnegrav og kistegrav.

Gammelt gravsted
Hvis familien allerede har et gravsted som en ønsker å benytte, må kirkekontoret kontaktes for å få bekreftet om dette kan benyttes. Det kan være fredningsbestemmelser eller andre forhold som gjør at det ikke lenger kan benyttes. Det kan også hende at gravstedet kan benyttes til urne, men ikke til kiste. Det er imidlertid fester av gravstedet som bestemmer hvem som kan gravlegges der.

Spredning av aske
Fylkesmannen kan etter søknad gi tillatelse til at den som sørger for gravferden kan spre asken. Fylkesmannen kan sette vilkår for tillatelsen. En søker til Fylkesmannen på det stedet hvor en ønsker å spre asken.

 

Feste av grav
En kan ikke reservere gravsted før det foreligger et dødsfall. Festeperioden er på 10 år om gangen. Festeavgiften pr gravlagt er nå på kr 150,- pr år, altså kr 1.500,- for 10 år.

I ei kistegrav er det normalt plass til èn kiste.  Fredningstiden på en grav er 20 år. Det kalles en frigrav. Ved kistegrav kan en mot å betale festeavgift få reservert en tilleggsgrav ved siden av den gravlagte.

Alle som er bosatt i kommunen ved sin død har rett til fri grav. Det vil si at det ikke kreves festeavgift for graven i fredningstiden på 20 år. Ønskes det reservert en tilleggsgrav ved siden av den gravlagte blir dette en festet grav og det må betales festeavgift for denne fra reservasjonen starter og i 10 års-perioder framover. Frigrav er avgiftsfri i fredningstiden. Skal festet fornyes  betales det festeavgift for denne og eventuelle tilleggsgraver.

Ei urnegrav som tas i bruk for ny urnenedsettelse før fredningstiden er ute, blir fortsatt frigrav i 20 år fra siste urnenedsettelse.
Med fredningstid menes den tida grava er fredet inntil ny gravlegging kan skje.

Fester 
Alle graver som ikke er anonyme skal ha en ansvarlig person som fester. Det er den som er ansvarlig for gravferden som vanligvis blir fester av graven. Det kan godt hende at en i etterkant ser at det skal være noen andre i familien som skal ha denne funksjonen. Det kan for eksempel være noe så enkelt som at andre bor nærmere gravplassen. En skal imidlertid vite at den som er ansvarlig (fester) av gravstedet i følge §15 i gravferdsloven har  ”rett til å bestemme hvem som skal gravlegges i graven og forsyne graven med gravminne og ellers rå over den. Festeren har plikt til å holde graven i hevd”. 

Det er derfor viktig at en ved et dødsfall blir enige om hvem som skal ha denne retten, og den kan bare innehas av èn person. Fester kan skriftlig overdra festet uten vederlag til en annen person med godkjenning av kirkelig fellesråd. Hvis en avdød er  fester av et annet gravsted enn det en skal gravlegges i, skal dødsboet gi kirkelig fellesråd melding om hvem festet av den andre graven ønskes overført til. Ved uenighet er det kirkelig fellesråd som tar avgjørelsen.

Når festetiden er gått ut vil fester motta en faktura på feste for nye 10 år. Festet er å betrakte som fornyet når fakturaen er betalt. Når fester mottar faktura, men ikke ønsker å fornye festet, må fester ta kontakt med kirkekontoret og gi beskjed om dette, og om det eventuelt er andre som ønsker å feste graven videre.

Gravminne
Det er fester som bestemmer om det skal være gravminne eller ikke.
Gravplassbetjeningen vil være behjelpelig med å svare på når det er tilrådelig å montere gravminnet og med plasseringen. Det er regler for alt dette, og sikring av gravminnet er viktig. Derfor bør en slik oppgave utføres av fagfolk eller etter veiledning.

Mål på gravminne ved kistegrav skal ikke være høyere enn 150 cm, bredere enn 85 cm og tykkere enn 60 cm, og begrenset slik at største høyde x største bredde x største tykkelse ikke overskrider 0,2 m3 og vekten ikke er mer enn 300 kg.

Mål på gravminne ved urnegrav skal ikke være høyere enn 80 cm, bredere enn 75 cm og tykkere enn 60 cm, og begrenset slik at største høyde x største bredde x største tykkelse ikke overskrider 0,1 m3 og vekten ikke overskrider 150 kg.
 
Plantefelt
Det finnes regler for plantefeltets størrelse og selve beplantningen, og det er fester som er ansvarlig for at disse følges. Det kan kort nevnes at bedet ikke skal være bredere enn gravminnet og ikke være mer enn 60 cm fra bakkant sokkel til forkant av bedet. Det vil i praksis si at bedet kan være ca. 40 cm x gravminnets bredde. All beplantning skal stå innefor dette bedet og skal normalt ikke være høyere enn gravminnet. Er det behov for veiledning, kontakt gjerne kirkekontoret for ytterligere opplysninger og hjelp til plantevalg og lignende. Som innramming av bedet kan det benyttes granittkant og skifer, men ikke løse steiner. Løse gjenstander må også være i bedet og fjernes etter bruk.



15. desember 2017 | Logg inn | Vikna kirkelige fellesråd Powered by Agrando